Ekko
OCD handla for meg ikkje berre om tankar, men om kjensla av at noko var "feil" heilt til eg gjorde bestemte handlingar. Eg visste ofte at det var urimeleg, men kroppen roa seg ikkje før ritualet var gjort.
Friksjon
Nokre dagar kunne ei enkel oppgåve ta dobbelt så lang tid fordi eg måtte sjekke, gjenta eller starte på nytt. Utanfrå kunne det sjå ut som perfeksjon, men inni meg var det frykt.
Justering
Dette påverka òg relasjonar. Eg trekte meg unna når eg ikkje orka å forklare kva som gjekk føre seg, og blei ofte stille i staden for ærleg. Samstundes ynskte eg eigentleg berre å bli forstått.
Videre
Eg har framleis krevjande dagar. Skilnaden no er at eg prøver å møte dei med mindre skam og meir språk. Denne historia er min måte å dele det på, så ingen treng å kjenne seg like åleine.